- Bor alle i Panorama atrium brygge park allé nummer 3?

Kommunepolitikerne våre er mer opptatt av å bygge ut svømmehaller, kulturhus og andre høystatusbygg i kommunen, enn å kjøpe opp og regulere tomtegrunn, slik at boligbyggelaget kan bygge rimelige leiligheter i forhold til vanlige folks økonomi. 

De rikeste av oss har ikke lenger råd til å bo i Norge, og flytter utenlands. Helst til skatteparadiser som Sveits, hvor de slipper å dele på velferdsregningen som jo skatten vår er en stor del av.

De minst formuende av oss, alle de hundretusener av lavinntektsfamilier og enslige har heller ikke råd til å bo i Norge, lenger, Vi har ikke engang råd til flybilletten til Sveits. Vi må heller holde fortet, betale skatten vår og oppføre oss ordentlig, så de rikeste av oss har et velferdssystem å flytte hjem igjen til, når den tid kommer.

Det hele startet på 1950-tallet. Arbeiderpartiet meislet ut fellesskapspolitikk i sine politiske organer. En av de viktigste fellesskapsgodene da som nå var egen bolig til folk. Altså, bolig til alle. Boligsamvirkene i alle landets hjørner ble etablert og Arbeiderparti-regjeringen var motoren som fikk utbyggingen til å skje.

Boligbyggelagene hadde godt samarbeid med kommunene, tomter ble kjøpt inn, regulert i kommunestyret og boligbyggelagene i samarbeid med lokale entreprenører bygget nye bydeler og boliger til vanlige folk. Jeg snakker her om alminnelige folk som hadde alminnelige jobber og alminnelig inntekt.

Da het ikke boligutbyggingene verken panorama atrium brygge park eller allé, men helt vanlige stedsnavn folk kjente igjen. Inngangsbilletten for å kjøpe en andel var lav og selv de lavtlønte hadde råd til å etablere seg. Slik er det ikke i dag. Og, det er en politisk villet handling hos partiet Høyre med støttepartier som Arbeiderpartiet og deres støttepartier på stortinget. Det er markedet som skal styre boligutbyggingen og det er markedet som bestemmer boligprisene, også hos boligbyggelagene.

Fellesskapstenkning og handlinger har gått av moten selv hos partier som hevder de sorterer under sosialdemokratiet. I dag er det omsetning og fortjeneste som styrer boligutbyggingen, og da blir det aldri bygget enkle, fornuftige og rimelige borettslag og leiligheter for vanlige arbeidsfolk med helt alminnelig lønnsinntekt.

For det første stenger stortingsvedtatte Tek. 17. som regulerer byggesaksavdelingene i kommunen for rimelige boligutbygginger i regi av boligbyggelag. Alle borettslagsblokker som bygges i dag må ha heiser, store baderom etc. slik at absolutt alle kan bo i borettslaget.

Det er ikke godt nok å tenke at kanskje første etasje i en borettslagsblokk er nok for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nei, alle leiligheter må følge Tek. 17-standarden. Dermed blir innskuddet for å kjøpe en andel i en slik boligblokk altfor høy for mennesker med vanlige og lave inntekter.

Kommunepolitikerne våre er mer opptatt av å bygge ut svømmehaller, kulturhus og andre høystatusbygg i kommunen, enn å kjøpe opp og regulere tomtegrunn, slik at boligbyggelaget kan bygge rimelige leiligheter i forhold til vanlige folks økonomi. I dag koster en enkel standard leilighet i et forholdsvis nytt borettslag 5-10 millioner kroner, hvor en halvpart er innskudd og den andre fellesgjeld.

I tillegg til skyhøy husleie som følge av høye rentekostnader, høye og uforutsigbare strømpriser, økende kommunale avgifter og skatt. Og, når vi tar med skyhøye matpriser, drivstoffpriser etc. er det få av oss i Norge som har råd til å kjøpe en helt vanlig borettslagsleilighet. De som har råd har jo allerede kjøpt seg leilighet, eller flyttet til Sveits. Ikke sant.

Derfor blir også navnet på boligutbyggingen panorama atrium brygge park allé, for å lure de eldre av oss som har noe å selge fra før, til å kjøpe andel i disse svært dyre boligprosjektene. Derfor bor det da også stort sett gamlinger som snart er klare for gamlehjemmet på disse adressene.

Det spiller ingen rolle for unge mennesker som ikke har kommet seg inn på boligmarkedet hva boligprosjektet kalles. Med slike priser på nye leiligheter og utgifter som medfølger kjøpet, er det utelukkende middelklassen og godt bemidlede, gamle mennesker som har mulighet og råd til å kjøpe seg inn.

I dag har det blitt sånn at svært få innbyggere i Norge har råd til å bo i landet, et land som i skrivende stund nærmer seg 17 000 milliarder kroner på bok og en drivende flott statsøkonomi som fyller opp innenlandske statskonti. Dem av oss som har økonomi til det, flytter til skatteparadiset Sveits. Vi andre som ikke har råd til å flytte noe sted, heller ikke leie noe, kan altså ikke kjøpe en enkel standard leilighet som bygges i regi av boligbyggelaget, fordi standardene stortinget har bestemt er så fordyrende.

En sår og vond opplysning her er at våre folkevalgte, på stortinget som i kommunestyrene, heller ikke vil kjøpe inn og regulere tomter slik at boligbyggelaget kan bygge leiligheter av enkel standard alle kan ha råd til å kjøpe og bo sine liv i. I dag er det de store entreprenørene og nasjonale som lokale hushaier, altså folk og selskaper som har økonomi til å kjøpe opp leiligheter og leie ut til lavinntektsfamilier og enslige, som er vinnerne på boligmarkedet.

Ikke for å stigmatisere en sårbar gruppe i samfunnet, men sannheten er at det i Norge har blitt fordelaktig å være asylsøker, flyktning eller migrant. Gjerne fra Ukraina. Som følge av kollektiv beskyttelse stortinget har bestemt ukrainere flest kan få i Norge, kastes i dag vanlige folk ut av utleieboligene, og inn flytter ukrainere. Snart 80 000 av dem i Norge, og flere kommer. Det er kommunen, gjennom velferdsorganisasjonen vår Nav som en god del av skatten vår går til, som betaler dette luksusgodet: husleie, strøm, mat og språkutdanning til flyktninger og asylsøkere. Samtidig som vanlige folk sliter økonomisk med å holde hodet over vannet.

Når få har råd til å kjøpe enkel standard borettslagsleilighet, presses også utleieprisene i været. Som nå.

Jeg håper bare at sistemann som flytter ut husker å slå av lyset. Det er ikke alle som har råd til å varme og lyse opp boligene sine i disse dager med slike uforutsigbare og dyre strømpriser. Selv en lyspære i en boligblokk, kan velte hele borettslagets økonomi. For å ta litt i. For ikke å snakke om den elendige kommuneøkonomien rundt om i landet. Staten Norge svømmer i penger, men det kommer altså ikke vanlige innbyggere i kommunene til gode.

En naturlig avslutning da blir jo å håpe at folk tenker seg om når de går til valgurnen. Det er lov å stemme fram andre politikere enn dem vi har i dag. Bare så det er sagt.