Generasjonskløft eller egoisme?

I min verden oppfører mange seg sånn sett dårlig, ja som egoister. De er ikke villig til å bidra verken i forhold til ryddighet, dugnad eller skikkelighet. 

Eldre mennesker har til alle tider klaget på yngre generasjoner. At de unge er ubetenksomme, selvopptatte og egoistiske. Hadde mine besteforeldre eller oldeforeldre opplevd dagens unge mennesker og deres idealer - som influenser på sosiale medier - hadde de kanskje trodd influenser var Aliens fra verdensrommet.

Jeg hadde nylig en hyggelig prat med ei flott, eldre kvinne om dagens ungdom. Hun fortalte at hun som tidligere styreleder i et borettslag ikke har opplevd mer egoistiske mennesker som dagens småbarnsforeldre, som flyttet og flytter inn i blokka hun var styreleder i og nektet, og kanskje fremdeles nekter, å følge bo-reglene styret og generalforsamlingen har vedtatt gjennom ulike generasjoner.

- Jeg er fra den «snille generasjonen», fortalte hun meg.

Nå er ikke generasjonsforskning en eksakt vitenskap, viser det seg. Mange fagpersoner som kan fungere som influenser i redaktørstyrte medier og ikke minst i sosiale medier, har ulike teorier og synspunkter på ulike generasjoner. Det er laget en enkel oversikt over generasjonene som lever i samfunnet i dag, og disse generasjonene vi alle er en del av og som leser denne litte petiten, tilhører nettopp en generasjon med én bokstav.

Vanligvis får bokstavdiagnostiserte bokstavene ADHD eller liknende av psykologer, men i dag har ulike levende generasjoner kun én bokstav. Den stille eller snille generasjonen er født mellom 1928-1945, generasjon babyboomers er født mellom 1946-1964, generasjon X er født mellom 1965-1978, generasjon Y er født mellom 1980-1996, generasjon Z er født mellom 1996-2010 og generasjon Alfa er født etter 2010. Slik er inndelingen som er gjort.

Noen vise kan forklare at generasjon X er den mest intelligente generasjonen i vår moderne tid, uten at det kan forklares med annet enn tall. Likevel går mange forskere i den fella å hevde at den vi blir handler 50 prosent om arv og 50 prosent om miljø. Det mener jeg er å underkjenne biologien, eller kjemien som hver og en av oss er født med. Alle blir vi påvirket av oppvekstmiljø og miljøene vi kommer inn i som voksne. Å underkjenne at hjernen vi er født med er totalt styrende for hvem vi er og blir, synes jeg er arrogant.

Men, tilbake til generasjonskløft eller egoisme. Selv har jeg de siste 40 årene bodd i ulike blokker i borettslag og har opplevd naboer i alle aldre og generasjoner. Etter at den stille eller snille generasjonen av naturlige årsaker forsvinner ut av borettslaget, og som av naturlige årsaker var nødt til å samarbeide om de fattige ressursene i både borettslaget og i samfunnet generelt, ser jeg nå nye generasjoner flytte inn i borettslag. Ofte unge aleneforeldre som mener seg bedre enn andre, og som overhodet ikke er villige til å oppføre seg skikkelig mot naboene eller mot det vedtatte ordensreglementet som generalforsamlingen har vedtatt gjennom ulike tiår.

Nær sagt de fleste unge i 30-40-årene som flytter inn krever at reglene ikke gjelder dem. Problemet for naboer i eldre generasjoner er at det ikke går an å snakke med mange av dem. De unge vil ikke høre, og er man direkte og påpeker uønsket oppførsel eller klare brudd på ordensreglementet for dem, ender det ofte med at de sender klage til styret og man får et dårlig naboskap.

I min verden oppfører mange seg sånn sett dårlig, ja som egoister. De er ikke villig til å bidra verken i forhold til ryddighet, dugnad eller skikkelighet. Derfor må nå alle enkle oppgaver i et borettslag kjøpes inn av private firmaer, fordi unge mennesker ikke er villig til å dele på oppgaver og gjøre noe gratis for andre. Og dermed gjør husleia et byks år etter år.

Jeg har diskutert med mange om det handler om noe så enkelt som en generasjonskløft?

Ulike teorier og svar har jeg fått. Når problemet er at det ikke går an å snakke sammen med mange av de unge om et felles problem som av dem da ikke oppfattes som problem, lurer jeg på om det egentlig kanskje handler om medfødt egoisme. At mange unge ikke ønsker å samarbeide med eldre, fordi de enkelt ikke vil.

Igjen kan man jo da spørre seg om vi som samfunn har avlet på egoistene i samfunnet som igjen har fått egoistiske barn? Fordi, mytene om at eplet ikke faller langt fra stammen kan jo ha et snev av sannhet i seg.

Så kan man jo spørre seg hvorfor barn blir til unge bortskjemte og egoistiske mennesker?

Noen adferdsforskere mener at hvis barn lærer at deres behov kommer foran alle andre, danner det et mønster for deres voksenliv. Altså, at «jeg og mine behov er viktigere enn andres behov». Når jeg møter slike unge mennesker, som det har blitt mange av i et bofellesskap, tenker jeg at hvis man mener miljøet barna lever opp i er dannende for egoisme eller ikke, har barna vært uten tydelig lederskap fra foreldre.

Tar man på den andre siden hensyn til at den biologiske arven fra foreldrene er mer styrende enn miljøet, må det jo være at egoistiske foreldre føder, danner og utdanner nye egoistiske barn som går ut i verden som egoister. Og, som ikke ønsker å samhandle med andre mennesker i eldre generasjoner. Slik får vi jo et samfunn styrt av egoister.

Generasjonskløft eller egoisme? Jeg lander på egoisme. Om egoismen handler om utydelige foreldre og miljø, eller om det er deres arvemateriale som styrer er egentlig ikke viktig. En egoist oppfører seg som en egoist, og kan sjelden samhandle og gi av seg selv til andre. Derfor står naboer med empatiske tanker og holdninger igjen uten våpen i møte med slike unge, egoistiske mennesker.