Hvor har det blitt av papiravisa? Er den døende?

                       Ligger papiravisa på «lindrende (avis)enhet» og er i ferd med å dø?

På venterom hos legen eller tannlegen, på kafeer, i sosiale soner i offentlig og privat virksomhet og ellers på andre offentlige møteplasser i Norge: lokalavisa og hovedstadsaviser på papir har blitt fullstendig fraværende.

Den eneste sosiale sonen som kanskje gjenstår i dag, hvor du kan bla i og lese lokalt redaksjonelt stoff trykket på papir, må være når du fysisk besøker redaksjonen hos din egen lokalavis.

Ligger papiravisa på «lindrende (avis)enhet» og er i ferd med å dø?

For ti-femten år siden gikk jeg daglig på stamkafeen min for å drikke en kopp kaffe og lese lokal- og hovedstadsaviser på papir. Det er noe eget å bla i avisa og lukte trykksverte. Til og med på lokalbussen i flere år byttet lokalavisene i Grenland på å holde bussreisende oppdatert med lokalt, redaksjonelt avisstoff, i form av en bunke aviser til fri benyttelse for de reisende. Nå er alt dette borte.

Jeg stusset her om dagen da jeg satt på stamkafeen min og observerte en eldre kar lese Aftenposten på papir. Jeg tenkte først han måtte være dinosaur, at han ikke hadde fått med seg digitaliseringen av Norge, så jeg spurte ham: - hvorfor kjøper du papiravisa når du kan lese den på mobiltelefonen med et tastetrykk?

- Det er følelsen i fingrene og mer avslappende med papir, svarte han og gravde seg ned i papiravisa.

De siste årene har fler og fler mediehus i Norge kuttet bort ukentlige papirutgaver. Mange kommer ut med papiravis kun hver andre dag. Også jeg har fått med meg at mediehusenes utgifter til papir, trykking, distribusjon og ansatte som server papiravisa har nærmest gått i taket. Annonseinntektene til papirutgavene har også sviktet i stor skala. Flere eldre som går ut av tiden, jo færre lesere av papiravisa. Det har skjedd nærmest et digitalt hamskifte i Norge, men også i andre europeiske land.

Da jeg nylig leste norsk mediebarometer basert på SSBs årlige undersøkelser om mediebruk siden 1991, er lesingen slående: 73 posent av befolkningen leste papir- eller nettaviser i 2022, og som var en nedgang fra året før. Papiraviser leses av 21 prosent en gjennomsnittsdag. De som er 80 år og eldre trekker opp snittet. De alene står for en leserandel av papiravisa på 70 prosent.

Betyr det at om ti-femten år er det kanskje bare fem-ti prosent av befolkningen som mulig er interessert i lokalavisa på papir? Og, betyr det igjen at vi de nærmeste årene vil se det ene lokale mediehuset etter det andre erklære papiravisa for død?

Foreløpig utgir de fleste fylkesavisene rundt om i Norge papiravis seks dager i uka. For små lokalaviser er trenden at papirutgivelsene har blitt halvert. Om ti-femten år, følger leserne opp trenden som er i dag, finnes det kanskje ikke lenger en eneste papiravis å få kjøpt verken som abonnement, i matbutikken eller i kiosken. Papiravisa har tydeligvis blitt en for stor kostnad for mediehusene, som også de siste årene har måttet halvere staben av både journalister og serviceansatte. Typograf- og fotografyrket i mediene har allerede avgått med døden.

Ved ikke å utgi papiravis, vil vi kanskje også se en enda mer markant dreining av det journalistiske innholdet, i forhold til i dag. I papiravisa er mediehusene nødt til å ha seriøse nyhetsreportasjer for å få folk til å kjøpe avisa. Mens på «klikk-fronten» på mediehusenes nettaviser er mange nyhetsreportasjer (som ikke har stått i papiravisa) forenklede avisannonser nettopp for mediehusets ulike annonsører.

Med den seriøse, redaktørstyrte papiravisas seigpinende død kan det også føre til nettavisas død, slik vi kjenner mediebransjen i dag?

Kanskje framtiden er noe midt imellom, eller en blanding av, nyheter på sosiale medier, der hver og en er sin egen redaktør, og nyheter på nettsteder drevet av mediehus for ren profitt? Sånn som det har blitt i dag, minus papiravisa?

En utfordring for mediehusene, og ikke minst for redaktørene i dag, er at mange nyhetskjøpere og lesere oppfatter lokalavisredaksjonene som elitistiske. Altså, at redaksjonen slipper kun utvalgte og forhåndsgodkjente stemmer inn avisas spalter, på papir som på nett. Og, for å slippe til må redaktør og redaksjonen anse skribenten nærmest som politisk spiselig og korrekt. De tydelige motstemmene ønskes sjelden velkommen.

Gjør ikke redaktørstyrte medier noe med sin egen politikk og åpner opp for alle i framtiden, kan nyhetsstrømmen kanskje bli flyttet fra det redaktørstyrte og ytterligere over til det sosiale på andre, og helt nye digitale plattformer.

Men, papiravisa holdes kanskje kunstig i live noen år til?

Eller?