Hvorfor NAV som skyteskive for mennesker i fattigdom og matposekø?

Den norske velferdsmodellen fungerer slik at alle med rettigheter i Norge skal ha tak over hodet og mat på bordet. Hver dag.

Kommentar Espen Ellingsen

Det er ikke NAV som institusjon som har skylden for dyrtiden. Det er heller ikke NAV som er skyldig i at fattige mennesker må stå i matposekø hos frivillige organisasjoner. Det NAV derimot er, er å være navet i den norske velferdsmodellen.

Når mennesker sliter på ulike livsområder, er nettopp NAV sikkerhetsnettet som skal fange opp alle dem som har falt, eller er i ferd med å falle utenfor.

Dyrtiden samfunnet nå er inne i rammer mange og har for mange allerede krøpet inn i stua til folk. Økte renter, dobling av matvarepriser, et politisk skapt, fordyrende og uforutsigbart strømprissystem, økte kommunale avgifter og andre generelle og fordyrende hverdagsutgifter har gjort at folks inntekt ikke lenger strekker til. Mange som hadde lagt seg til dårlige, økonomiske vaner i gode tider, sliter nå i dyrtiden vi er inne i med å betale for seg.

Et utslag av dyrtiden for mange småbarnsfamilier som aleneboende, er økt fattigdom. Dem i dårlig betalte jobber, minstepensjonister og uføretrygdede på lave satser og som tidligere klarte å balansere inntekt med løpende utgifter, må nå stille i matposekø eksempelvis hos Frelsesarmeen. Allerede før måneden er omme er manges lommebok tom.

Den nåværende Ap-Sp-regjeringen har som mantra arbeidslinjen. Det betyr at verken minstepensjonister, uføretrygdede eller sosialklienter blir løftet høyt nok opp økonomisk til å mestre galopperende prisvekst på de fleste varer og tjenester. Det er stortinget som vedtar lover i Norge, og det er regjeringen som utfører stortingets vedtak. Og, når stortinget ikke samler seg om å øke folks sosiale ytelser, uføretrygder og pensjoner, er det lite NAV-ansatte kan gjøre for å løfte sine klienter økonomisk.

NRK-serien «Ingen elsker Bamsegutt», som etter feil grunnlag ble fjernet fra statskanalens strømmetjeneste, er ikke en vanlig utfordring NAV-ansatte har. Bamsegutt gjorde alle «skjemafeil» han kunne gjøre i forbindelse med å flytte permanent til Filippinene. Han møtte en mur av motstand fra NAV-ansatte. Det fordi han var utvandret og hadde ingen rettigheter utenom å få sin uføretrygd sendt til Filippinene. For å gjeninnta sine rettigheter i Norge må han på eget grunnlag komme seg til Norge. Motstanden han møtte lå ikke på NAV-ansatte, men på lovverket NAV-ansatte må følge.

Det er ikke til å stikke under en stol at det i lang tid har vært reportasjer i redaktørstyrte medier som på sosiale medier om folk som gjennom dyrtiden har blitt såkalt nyfattige. Ytelsen eller inntekten de tidligere klarte seg med, strekker ikke lenger til. Køene av mennesker som av frivillige organisasjoner får utdelt matposer for å klare seg gjennom måneden, blir stadig lengre. De fleste i matposekø er mennesker som ikke har fast tilhold i kongeriket Norge og barnefamilier og aleneboende på kommunale og statlige ytelser og som ikke har fornuftig økonomisk styring på inntekten sin.

Den norske velferdsmodellen fungerer slik at alle med rettigheter i Norge skal ha tak over hodet og mat på bordet. Hver dag.

Dette er hjemlet i lovverket stortinget gjennom tiår har endret og videreutviklet. Folketrygdloven ble innført 1. januar 1967 og sikret alle nordmenn, mot sin vilje, å falle utenfor. Den nye NAV-loven, der deler av den kommunale sosialtjenesteloven ble innlemmet, ble innført 1. juli 2007. Det betyr at fra 2007 fram til i dag har NAV-ansatte fått et nytt krav på seg til å samarbeide på tvers av alle fagfeltene NAV representerer, som feltet dagpenger, arbeidsformidling, sosiale saker, sosialpenger, uføre med mye mer. Man skal nå samarbeide om kunder som oppsøker et NAV-kontor, uavhengig av hva slags ytelse eller tjeneste personen er i behov av.

Så kan man jo spørre seg om alle dem som i dag har rettigheter etter folketrygden har behov for å stå i matposekø? Og, er man egentlig skyld i det selv?

Både ja og nei. Ja, fordi mange ikke klarer å styre sin egen økonomi. Det er for eksempel ikke gitt at en sosialklient eller en uførepensjonist har råd til å holde seg med bil eller reise på ferie eller holde seg med dyre vaner. Ytelsen man får er regnet ut og skal holde til livsnødvendigheter.

Nei, fordi stortinget ikke løfter grunnbeløpet i folketrygden i takt med galopperende priser på alle nødvendighetsvarer og tjenester.

NAV-ansattes oppgave er å hjelpe alle dem som på ulike vis faller utenfor arbeidslivet, både når det gjelder kvalifisering til nytt arbeid eller søknad om økonomiske ytelser i påvente av arbeid eller uføretrygd. Dem som er i arbeid, men hvor inntekten ikke rekker til, har mulighet til å oppsøke NAV og be om informasjon om ulike økonomiske støtte- og hjelpeordninger. Supplerende sosialhjelp til mennesker i arbeid, men hvor inntekten ikke strekker til, er vanligere enn mange tror.

Sosialtjenesteloven i NAV-loven er klinkende klar: Paragraf 18 sier at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Og, det kanskje viktigste: Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Paragraf 19 i Sosialtjenesteloven sier at kommunen du bor i kan i særlige tilfeller, som om vilkårene i paragraf 18 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Når det gjelder boligspørsmål for nyfattige som mister tak over hodet, skal kommunen du bor i å bistå, eventuelt legge til rette for deg på boligmarkedet.

Er det slik at en person med NAV-rettigheter har søkt om økt økonomisk støtte hos NAV, men har fått avslag grunnet allerede for høye ytelser, inntekt eller en kombinasjon, kan man be om økonomisk hjelp hos NAV. Det betyr at inntekten din kommer inn til NAV og en koordinator hos NAV hjelper deg å betale faste boligutgifter, strøm etc. slik at man ikke bruker inntekten på annet enn det som er livsnødvendig.

Faller man likevel utenfor og oppfatter at man har mange flere utfordringer i dagliglivet, ikke bare at ulike NAV-avdelinger og NAV-kommuner ikke klarer å samarbeide innad, kan man på NAV-kontoret be om hjelp til å søke individuell plan som allerede ligger i NAV-loven.

Denne individuelle planen, og som er en rettighet, betyr at man har krav på en koordinator, altså en person, som hjelper deg med å samle nøkkelpersoner i alle avdelinger og etater i det offentlige og i det private næringslivet du er i behov av hjelp av, slik at du kan ha tak over hodet og mat på bordet nå i vinterkulden.

Det er ikke NAV som er skyld i at folk må stå i matposekø før julehøytiden. NAV-ansatte er feil målskive for den massive kritikken som har dukket opp i mediene. Det er alltid folkevalgte som vedtar størrelsen på ytelser og andre tjenester vi mottar gjennom den norske velferdsmodellen «navet».

Regelverket og lovverket i NAV er på brukerens side. Har du behov for hjelp, gå til ditt nærmeste NAV-kontor og be om riktig hjelp, slik at du slipper å stå i matposekø. Men du må be om hjelp. Den kommer sjelden av seg selv.