Intoleransens liberalister

                                          Kommentar Espen Ellingsen

Jeg husker jeg som ung gutt og ung voksen både opplevde og ble fortalt historier om eldre og jevnaldrende som flyttet bort fra deres naturlige oppvekstmiljø så fort de kunne, grunnet mobbing og trakassering som følge av deres seksuelle legning. Mange fikk ropt homo eller jævla lespe etter seg på gata. De fleste på 1970-80-tallet flyttet så fort de kunne inn til en av de store byene i Norge og så seg aldri tilbake.

Mye av mobbingen og trakasseringen de ble utsatt for i skolen handlet om elever og læreres manglende opplæring. Og, når en holdning om fortsatt mobbing og trakassering av skeive ble banket videre inn i unge sinn rundt middagsbordet hjemme hos foreldrene, medførte det en holdning mange tok med seg videre ut i livet. Jeg har den siste tiden lest og diskutert med mange rundt LHBT-miljøet i Norge og deres naturlige rettigheter, og ikke minst menneskerettigheter, i vårt samfunn. Nå oppfatter jeg at mange voksne mennesker synes de har blitt liberale i forhold til deres syn på LHBT-mennesker, bare fordi mange av dem har gitt sin egen intoleranse et nytt innhold.

Plutselig har det igjen blitt greit å se ned på skeive, markere sin vemmelse mot at det kan finnes mer enn to kjønn i Norge, og at oppfatningen om å lære barn på skolen om ulike kjønn og kjønnsidentitet, har blitt feil. I kronikker i aviser, på sosiale medier og rundt kafebordet mener mange «intolerante liberalister» at det blir feil å lære elever om «hvem er jeg, hvem ønsker jeg å være» i samfunnet. Det kan virke for meg at nettopp konservative, ytterliggående muslimer og kristne har lykkes i sitt prosjekt å stemple LHBT-personer som annenrangs borgere i Norge. PRIDE og feiring av skeives kjærlighet bør angå alle.

Ingen gode og trygge samfunn er sterkere enn det mest sårbare leddet. Derfor må vi alle heie på mennesker som er annerledes enn oss selv, og fortelle dem at de må leve et liv som passer for dem, og ikke et liv som passer inn i «intolerante liberalisters» konservative pappeske-syn. Mange intolerante mennesker har tydeligvis fått ny næring av at Zaniar Matapour klarte å skyte og drepe to mennesker og skade tjuetre på utesteder i Oslo 25. juni i fjor. Det var dagen før PRIDE-markeringen som feiret kjærlighet mellom mennesker; at vi alle er like og ønsker det samme, tross ulik seksuell legning.

Bak ham igjen stod andre konservative illiberalister som Arfan Bhatti, som opplagt hater menneskerettigheter for alle, og som ikke klarer å leve med tanken om respekt for annerledeshet i et liberalt demokrati. I fjor kom til og med gode mennesker i Den norske kirke med en uttalelse der de erkjente den smerten kirken har påført homofile i Norge. Uttalelsen var ikke en unnskyldning.

Denne viktige, uforbeholdne unnskyldningen vi alle bør si til LHBT-personer, har nå et samlet bispemøte i kirken bestemt seg for å komme med til skeive i nær framtid. Det er på høy tid. Er det slik at vi som er godt voksne i dag ønsker oss tilbake til 1970-80-årene hvor annerledeshet ble mobbet og trakassert i skolen, i idrettslaget og i andre frivillige organisasjoner, og at fine, gode folk igjen blir presset til å flytte ut av oppvekstmiljøet?

På grunn av at de ikke har samme seksuell orientering som deg eller meg?

Nå har mange tatt til orde for å fjerne viktig undervisning i skolen om alle typer seksualitet, fordi mange er redde for at barn og unge kan bli homoseksuelle?Har du hørt på maken til tullball.

Da vil jeg be motstandere av PRIDE og LHBT-personer lese seg opp på skolefagene kjemi, genetikk og ikke minst faget moral og etikk. Det er litt sånn at jeg føler de bør ta kontakt med sine tidligere læresteder og be om å få refundert skolepengene.

Slike «intolerante liberalister» har i min verden lært lite og forstått enda mindre om seg selv, om andre mennesker og ikke minst om hvor viktig annerledeshet er for et trygt og godt samfunn.