Klimakvotebedrag, eller bare overbetalte miljøpolitikere med snau politisk portefølje?

Det norske regjeringsbyråkratiet har en ansatt som leder og ansvarlig for klimakvoteinnkjøp til norske bedrifter. Klimakvotene kjøpes i stort fra utviklingsland, da særlig fra afrikanske land uten særlige utslipp av CO2. 

En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO2 til atmosfæren. Prisen på ett tonn kjøpes på børs, hvor prisen går opp og ned og bestemmes av prisrobot.

I 2024 skal Norge kjøpe klimakvoter for svimlende 8,2 milliarder kroner. Norges klimakvote i år, fastsatt av EU, er i underkant av 1,4 milliarder kvoter. Bedrifter og store selskaper kan søke staten om gratis kvoter, samtidig som målet er at bedriftene selv skal omstille seg og utvikle ny teknologi som ikke forurenser miljøet. På land, til havs og til luft.

Det er bra. Men selve klimakvoteordningen, hvor bedrifter som går godt og som ikke bryr seg nevneverdig om forurensing, kan kjøpe klimakvoter gjennom den norske stat, og samtidig slå seg på brystet og si: vi er så klimavennlig.

Det er stort sett utviklingsland som selger klimakvoter, fordi utviklingsland har liten eller ingen industri som forurenser. Derfor har salg av klimakvoter blitt en ny industri i utvikling i utviklingsland, slik at høyteknologiserte industriland som kjøper og som produserer mye og slipper ut mye CO2 til luft, kan framstå klimavennlig.

Europa blir ikke mer klimavennlig eller nøytral ved innkjøp av klimakvoter fra utviklingsland som ikke forurenser, grunnet mangel på industri i Afrika og andre land på kontinenter som ikke forurenser CO2 til luft. Man flytter bare utslippsproblemet rundt om i verden og leker at man oppnår klimamål som ikke er reelle.

Blir jordkloden et mindre forurenset sted om tungindustrien i Europa, Amerika, Østen og andre steder i verden forurenser som før, men gjemmer seg bak utslipp vennlighet eller klimanøytralitet ved kjøp av klimakvoter fra land på kontinenter som ikke forurenser?

Det forundrer ikke meg at prisen på en klimakvote reguleres av prisrobot. Når mange industriland kjøper samtidig, økes prisen deretter. Som når du og jeg går i butikken og ser at prisen på eple posen har gått opp flere kroner fra epledisken til kasseapparatet.

Kanskje industriland har produsert for mange overbetalte miljøpolitikere med snau politisk portefølje?