Tilfeldighetens spill hvem som får opphold i Norge

Det har også blitt en industri for store mottaksaktører i Norge, som tjener milliarder av kroner årlig på å tilby ukrainere tak over hodet og mat på bordet.  

Jeg har en bekjent som leier leilighet i samme boligblokk som en enslig ung mor og hennes barn fra Ukraina. Hun og barnet ankom Porsgrunn for snart to år siden, og har gjennom kommunen fått oppvarmet leilighet med to soverom, norskkurs og barnehageplass for barnet. 

Den unge kvinnen har mange venninner i området og er fremdeles ikke i arbeid. Hun nyter godt av stortingets vedtak om å gi ukrainere midlertidig kollektiv beskyttelse, og med det vedtaket følger det med ulike offentlige ytelser. Slik at hun og barnet lever godt og gratis i Norge på skattebetalernes velvilje.

Det er bra.

Likevel er det over 100 millioner mennesker i verden nå i julehøytideligheten som er på flukt fra krig, nød og annen elendighet. Mange migrerer fra områder som følge av endring i klimaet. Titalls millioner mennesker sitter fast i enorme teltleirer i naboland, og har gjort det i tiår, uten å ha økonomisk kraft og fysisk styrke til å komme seg videre til et land som vil ta dem imot. Titalls millioner mennesker oppfyller helt sikkert EUs krav til asyl i et vestlig land, men av ulike grunner kommer de seg ikke videre til Europa og Norge.

I 2022 bosatte Norge 36 000 ukrainere, i år er tallet 34 000 ukrainere. Rundt 70 prosent av asylantene er kvinner og barn i skolealder, 30 prosent menn i alle aldre. Også mange av asylsøkerne er unge menn som har flyktet landet i redsel for å bli innrullert i den ukrainske hæren.

For 2024 er antall asylanter fra Ukraina som vil søke midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge delt i tre scenarioer, ifølge UDI: lavt scenario er 80 000-20 000 asylanter, mellomscenario er 25 000-45 000 søknader og høyt scenario er 80 000-120 000 søknader om kollektiv beskyttelse.

Dette er høye tall, og som i dag påvirker, og som vil påvirke det norske samfunnet på en rekke områder. Som mangel på boliger, kommuneøkonomien, tiltakskjedene i kommunen, helsehjelp, skole etc. Med dagens dyrtid i Norge, hvor en rekke småbarnsfamilier, minstepensjonister og uførepensjonister, andre asylsøkere og familier og enslige på minstelønn sliter med å få endene til å møtes, kan det framstå som urettferdig at så mange mennesker som ikke er her ifra gis så gode ordninger til å overleve.

Da den russiske presidenten og hans hær angrep Ukrainas grenser 24. februar for snart to år siden, omkalfatret det den ukrainske sivilisasjonen. Men, likevel er store deler av det Ukraina fritt for soldater og krig. Krigen er konsentrert i sør og sørøst. I hovedstaden Kyiv og store områder rundt går livet for innbyggerne sin vante gang, til tross for at hele landet er i krig.

Til nå har Norge mottatt mer enn dobbelt så mange asylanter fra Ukraina som nabolandene Sverige, Danmark og Finland til sammen. Derfor har også norske myndigheter smalnet kriteriene noe for å komme, slik at reglene med nabolandene samsvarer mer.

Det har også blitt en industri for store mottaksaktører i Norge, som tjener milliarder av kroner årlig på å tilby ukrainere tak over hodet og mat på bordet. Uten tanke på små og mellomstore kommuners kapasitet på tjenestene som må tilbys.

Nå krever den ukrainske presidenten at unge og eldre menn som oppholder seg i utlandet som følge av krigen, kommer hjem til Ukraina og lar seg innrullere i forsvaret av landet. Det trengs opp mot 450 000 nye soldater i årene framover, samtidig som USA er i ferd med å avslutte sitt engasjement for den ukrainske krigstrøtte befolkningen. EU har bevilget store milliardbeløp som støtte til våpen og infrastruktur, men EU-landet Ungarn blokkerer fortsatt giverviljen til EU.

Det samtidig som president Putin og hans Russland i tredje kvartal har en økning i inntektene (BNP) på fem prosent, til tross for Vestens utestengelse av russiske varer og tjenester. Det betyr at krigen i Ukraina kan bli langvarig, selv med stortingets vedtatte Nansen-pakke på 75 milliarder kroner over noen år. Flere vestlige land er nå i ferd med å avslutte økonomisk hjelp og våpenhjelp til Ukraina. Fattige EU-land ser seg ikke lenger råd til å gi hjelp i milliardklassen måned etter måned. Hjelpen går ut over egne borgeres økonomi og tilbud.

Det betyr ikke at Norge skal avslutte sin hjelp til Ukraina og ukrainske borgere. Nei, langt derifra. Men hjelper det ukrainerne, kvinner og barn og menn i arbeidsfør alder, å la dem bo gratis i Norge mens krigen pågår? Sett i lys av at store deler av deres eget hjemland er fritt for kamphandlinger?

På Gaza-stripen i Israel holdes 2,3 millioner mennesker fanget og fengslet på et område som Grenland. Krigen foregår i gater og på torg og foreløpig er 20 000 sivile drept. Så mye som 30 prosent av boligene på Gaza er bombet sønder og sammen. Krigens ondskap er til å føle på gjennom tv-ruta.

Hvorfor setter ikke norske myndigheter og myndigheter i andre vestlige land opp fly og flyr palestinerne ut av Gaza og gir dem kollektiv beskyttelse så lenge krigen varer? Gir dem samme kollektive beskyttelse som ukrainere?

Det hadde vært til å forstå.

Over hele verden er millioner av mennesker på flukt fra krig og elendighet hver dag. Hvor mange mennesker i ulike land, og under ulike regimer, som lever dårlig og svært dårlig, finnes det ikke tall på. Eksempelvis hvor mange barn i verden i alderen 5 til 10 år som er i daglig, hardt arbeid er vanskelig å fastslå. Men at det kan være hundrevis av millioner barn og ungdom i verden som lever under så dårlige forhold at det er unevnelig, er sikkert.

Flere milliarder mennesker i verden lever under så dårlige økonomiske- og politiske kår at de ville ha kvalifisert for asyl i et vestlig land, som Norge, er hevet over tvil. Ifølge FN er antallet stigende år for år. Hvorfor skal da Norge konsentrere seg om ukrainske flyktninger i store flokker, når vi samtidig kun vil hjelpe 5-7000 flyktninger og asylsøkere fra den tredje verden i 2024?

Det er slik jeg ser det en ubalanse i asylstrømmen til Norge fra Ukraina. Kafeene i Grenland hoper seg opp av menn i alle aldre som har rømt fra hjemlandet. Tjenestetilbudene i alle landets kommuner knirker i føyningene av en voldsom tilstrømming, samtidig som egne borgere sliter på utleiemarkedet med å finne seg egnet bolig.

Kommunene leier eller kjøper opp boliger for å stå rustet for den kommende asylstrømmen fra Ukraina i 2024, og tillater samtidig at norske borgere må stille seg i matposekø hos frivillige organisasjoner, fordi mange ikke har økonomi til å matche alle de raskt økende kommunale skattene og avgiftene. I tillegg til økende matpriser og strømpriser, som jo fungerer som en jojo i dagliglivet.

Sånn sett oppfatter jeg regjeringen og stortinget som urettferdig i forhold til hvem som får ankomme Norge på rød løper, og dem som ikke gis noen sjanse til å komme seg i sikkerhet til et vestlig land.

Det pågår en stygg og ondskapsfull krig i Ukraina i visse deler av landet. I størstedelen av landet går ikke livet som vanlig, likevel er det business as usual for de fleste. Derfor oppfatter jeg det som et tilfeldighetens spill hvem og fra hvor de kommer, de som gis midlertidig og permanent opphold i Norge.

Det samtidig som over 100 millioner andre mennesker i verden på flukt fra krig og nød og annen elendighet lever under kanskje enda dårligere kår enn ukrainere i Ukraina.